Pensjon på anbud
Av Annette Solberg (SV), Hege Granberg (AP) og Linn Suktamuk-Rygg (SP)
Flertallet ved Høyre, FRP, INP, PP og Krf foreslår i budsjettet for 2024-2027 å konkurranseutsette pensjonen til de ansatte i Eidsvoll kommune. Det er økonomisk krevende tider som krever omstilling, men skal vi virkelig la ideologi gå på bekostning av innbyggernes pensjon og trygghet den dagen de blir eldre?
KLP (Kommunal landspensjonskasse) ble til for å gi kommuneansatte en pensjonsordning som de ellers ikke kunne få - en ordning som ville trygge alderdommen deres. I dag har over 900.000 pensjonen sin hos KLP. Sykepleiere, barnehagelærere, ambulansearbeidere, brannkonstabler, bibliotekarer, byggesaksbehandlere og alle andre som vier sin arbeidsinnsats – noen ganger hele livet – til tjeneste for fellesskapet. Fellesskapet som er nettopp alle oss innbyggere gjennom hele livsløpet vårt.
Så hva er egentlig risikoen og hva betyr det for deg som ansatt i Eidsvoll kommune eller innbygger at pensjonen legges ut på anbud? For det første er det slik at ved å konkurranseutsette pensjon så blir fremtidens pensjoner for de ansatte en vare i et uforutsigbart aksjemarked. Hvis den som vinner anbudet om din pensjon plutselig går konkurs, satser for høyt i aksjemarkedet eller trekker seg ut av markedet er det de ansattes penger de har gamblet med og som brått kan forsvinne eller reduseres betydelig. For eksempel trakk både DNB og Storebrand seg ut av markedet i 2012 fordi det ikke var lønnsomt nok.
For det andre er det ingen automatikk i at kommunen faktisk sparer penger på å konkurranseutsette pensjonen til de ansatte. Pensjon er avhengig av langsiktighet og stabilitet for å være gunstig for den som skal spare opp pensjon. På markedet er derfor pensjonssparing en risikosport hvor en må holde på en portefølje over svært lang tid. De seriøse aktørene er derfor ikke noe billigere enn eksisterende avtale med KLP, men de mer useriøse kan prise tilbudet ned, men da er også risikoen betydelig høyere for at de gambler for høyt med dine penger.
For det tredje er det ikke nødvendigvis slik at du får beholde opptjent egenkapital ved å bytte til en annen leverandør. Du mister med andre ord det du har betalt inn i pensjon over mange år. Fordelen med å beholde KLP er at de ansatte får beholde sine oppsparte penger. Og ikke minst at du som kunde også er medeier og overskuddet går tilbake til deg og alle de andre kundene. KLP sikrer også tett eierstyring som igjen ivaretar dine interesser som kunde. Spørsmålet er om selskaper på det åpne aksjemarkedet kun er ute etter å forvalte dine penger på best mulig måte eller om ønske om profitt og raske penger er størst.
For det fjerde rammer forslaget fra flertallet i første rekke de som har de laveste lønningene i samfunnet vårt. Lærere og sykepleiere har tariffestet rett til pensjonssparing i KLP og Statens pensjonskasse (SPK). Dette er en rett som de nevnte yrkesgruppene har forhandlet frem, og pensjonen kan følgelig ikke konkurranseutsettes. De som gjenstår er da renholderne, assistentene i skolen, barnehageansatte, fagarbeiderne i helse og omsorg og andre lavlønte yrker i kommunal sektor. Majoriteten av de ansatte i disse lavtlønte yrkene er kvinner. I dagens pensjonssystem er allerede kvinner den store pensjonstaperen, og med konkurranseutsetting av pensjonen blir risikoen enda større. Igjen sitter vi med fremtidens minstepensjonister og alle utfordringer det fører med seg i samfunnet.
For det femte rammer konkurranseutsetting av pensjon også alle oss innbyggerne i Eidsvoll. Det er allerede vanskelig å finne nok kvalifisert personalet til å fylle stillinger innen helse og oppvekstfeltet. Pensjonssparing i KLP er faktisk en av de største gulerøttene for ansatte i kommunalsektor. Hvis vi fjerner trygg og forutsigbar pensjonssparing for en god alderdom, hvorfor skal da jobbsøkere velge Eidsvoll fremfor andre kommuner på Romerike? Vi mister med det en av få goder de ansatte har innen helse og oppvekst. Hvordan skal vi da sikre nok ansatte i tjenestene våre i fremtiden? Det går i andre rekke ut over deg og meg.
Så vi spør igjen, er vi villig til å risikere våre ansattes fremtid og tjenestene til innbyggerne våre. La pensjonen være i fred, det gagner ingen andre enn profittjegere og markedsideologi.