Partnerdrap og vold mot kvinner

Skrevet av Inger Elin Dønnum Bjørnstad, folkevalgt for Eidsvoll Arbeiderparti.

På den internasjonale kvinnedagen, den 8. mars, må vi rette oppmerksomheten mot en av de mest skremmende realitetene som mange kvinner over hele verden opplever: Partnerdrap og vold. Dette er alvorlige brudd på menneskerettighetene som ikke bare rammer kvinnene som er direkte involvert, men også barna i de voldsutsatte familiene. Vi må stå sammen i kampen mot alle former for overgrep og arbeide for at alle kan leve uten frykt for vold, også i nære relasjoner.

Partnerdrap og vold mot kvinner er et globalt problem som berører kvinner i alle samfunnslag, uavhengig av bosted, alder, etnisk tilhørighet eller sosioøkonomisk status. Statistikkene på verdensbasis er rystende. Ifølge Verdens helseorganisasjon opplever én av tre kvinner over hele verden fysisk eller seksuell vold i løpet av livet. Ofte begått av en partner eller en eks-partner. Dette er tall som ikke kan ignoreres.

Statistikken over personer som har blitt utsatt for vold og partnerdrap er sammensatt, men kvinner er overrepresenterte som offer for disse handlingene. 70 % av norske drap skjer i hjemmet. I 2023 var ni av ti gjerningspersoner menn. De fleste som begår drap i Norge, er norske statsborgere. I 2023 var 82 % av gjerningspersonene i drapssaker norske statsborgere. 14 % av disse personene hadde et annet opprinnelsesland enn Norge (Kilde: NRK.no 24. januar 2024).

Ser vi på statistikken for årene 2000-2024 i Norge, er det svært dyster lesning. I dette tidsrommet ble 186 kvinner og 27 menn i Norge drept av partneren sin (Kilde: VG,14. januar 2024). Det vil si at etter år 2000, har nesten 40 % av alle drap i Norge vært partnerdrap. Drapstallene i 2023 var de høyeste på 10 år. Før de to første månedene av 2024 var unnagjort, var det blitt begått hele 10 drap i landet vårt. Politiet etterforsker flere av disse sakene som partnerdrap eller drap i nære relasjoner (Kilde: forskning.no, 26. januar 2024).

Voldsutøvere har ofte vært utsatt for mishandling, vold og undertrykking i oppveksten. Dette kan resultere i en arvelig voldsspiral, en selvoppfyllende profeti, dersom vi ikke fanger opp barn og unge som lever i skadelige og voldelige relasjoner. Vi må forebygge både fysisk og psykisk vold. Når om lag halvparten av gjerningspersoner knyttet til drapssaker i Norge de siste årene har vært ruspåvirket, er dette også et signal som må tas på alvor og forebygges. (Kilde: Politiets nasjonale drapsoversikt, omtalt på forskning.no, 14. januar 2024). Psykiatrien må styrkes!

De utsatte trenger god og profesjonell hjelp til å håndtere traumene. Det er mulig å forhindre at vold går i arv. Voldsutøvere trenger hjelp for å komme ut av uføret. Det må politisk vilje og gjennomføringskraft til for å prioritere midler til stillinger og hjelpetiltak. Leder for krisesenteret på Øvre Romerike, Hege Edvardsen, sa nylig til Eidsvoll kommunestyre at i 70 % av alle partnerdrap har det vært vist tegn som man kunne ha tatt tak i før det ble katastrofalt utfall. Det er en alvorlig tankevekker!