Om vitser, holdninger og svekkelse av demokratiet.

La meg være helt klar. Den modigste lokalpolitikeren jeg har møtt i Eidsvoll kommunestyre er Hilde Skjelvik fra partiet Rødt. Hun står som kjerringa mot strømmen! Og hun står på solidgrunnlovsgrunn. I forbindelse med opplæring av formannskapsrepresentanter på Øvre Romerike, hadde Hilde Skjelvik reagert på at Eidsvolls ordfører Nina Kristengård fra Høyreunderholdt forsamlingen av folkevalgte under middagen på kvelden med en samevits. Jeg var ikke til stede, da jeg ikke sitter i formannskapet, men jeg har fått ytringen referert i etterkant og trodde først ikke det jeg hørte. Andre politikere, deriblant Knut Bakkehaug fra Venstre sa fra talerstolen i kommunestyret etter Hildes interpellasjon at han også reagerer på vitser om dyr og sex som forekommer blant folkevalgte. «Det skal vi ikke ha», sa Bakkehaug. Og han har også helt rett.

Jeg er ny i kommunestyret denne perioden, og har selv ikke opplevd slike ytringer i eidsvollpolitikken. Som folkevalgte, uansett partipolitisk ståsted, skal vi ikke oppleve det heller. Jeg tok ordet i kommunestyret og sa at jeg syntes det er voksent av Rødt å ta opp saken når representanten har opplevd ukultur. For det vi snakker om er eksempler på dårlig folkeskikk og komplett mangel på rolleforståelse. Enten det er ordfører eller andre representanter som ytrer seg på denne måten. Det reder grunnen for ukultur når folkevalgte bruker grov humor eller fleiper med minoriteter. Men det er bare humor, så da er det ikke så farlig? Eller?

Jo, det er nettopp det det er. Et par minutter ubetenksomhet er farlig i det lange løp når barnunge eller voksne ikke tar ansvar for sine språkhandlinger. Hvorfor? Fordi språk er makt. Når majoriteten fleiper på bekostning av etniske grupper, religiøse grupper, personer med annen legning eller andre minoriteter i samfunnet, sender det noen signaler om holdninger som ikke er i orden. Uansett om ytringen er sagt bevisst for å skade og såre, eller ikke. Fordi det får konsekvenser.

De fleste politikere vil nok enes om at vi må bygge fellesskapet, og jobbe sammen om inkludering, integrering og et godt og trygt samfunn for alle. Da må vi samtidig jobbe med holdninger hele veien. Vi må ta ansvar for egne handlinger, og vi må være ansvarlige nok til å korrigere hverandres atferd for å nå målet om gode lokalsamfunn. Det er også en del av jobben vår og ombudsrollen vår som lokalpolitikere. Jeg øyner håp når jeg daglig opplever at barn, unge og voksne tar ansvar, innser at de har gjort noe som ble feil og prøver å rette oppi det de har gjort. Og ikke minst- ikke gjentar den ukloke ytringen, handlingen eller holdningen.

Som forelder, som lærer og som innbygger i Eidsvoll har jeg selv ansvar for mine egnehandlinger, på lik linje med alle andre. Men jeg får et stort, betent forklaringsproblem når enten ungen min, elevene mine eller andre innbyggere lurer på om det er greit at ordfører, andre folkevalgte eller voksne sier slike ting? Dette er ringvirkningene! For hvis ordfører kan si sånt eller læreren min kan si det, da må det jo være i orden? Nei, sier jeg, klart som dagen. De har gjort en stor feil, de må lære av feilen og ikke gjenta den. Slike ytringer skal og kan man ikke si. Hvorfor? For da baller det på seg, med en generell aksept om at det er greit å slenge ut hva som helst. Vi kan ikke kalle noe humor som en unnskyldning på problemet når det er enkelte som ikke ler. Det er alle de små ytringene her og der som overtid vokser seg til fordommer, motsetninger, rasisme og polarisering. Dette svekker demokratiet! Hvis vi som folkevalgte ikke tar ansvar for egne utsagt, skjærer vi av den demokratiske greina vi sjøl sitter på. Og som innbyggere i tillit har stemt på oss for å forvalte.

Det er mengder av ansatte i Eidsvoll kommune, det være seg skole, barnehage, utallige frivillige i idrett, kultur og barne – og ungdomsorganisasjoner, innbyggere som hver dag, både privat og offentlig jobber med holdninger. For å få ned konfliktnivået, stoppe mobbing og trakassering. Forebygge uønsket atferd. Det tar kun et øyeblikks ubetenksomhet å bidra til å rive ned det jeg nevner man ønsker å bygge opp. Derfor er denne debatten viktig. Media har også et stort ansvar for hva som skrives og hva slags vinklinger eller spissing av saker de velger.

Som folkevalgt er jeg heldig som sitter i hovedutvalg for Oppvekst og Opplæring i Eidsvoll kommune. Vi representerer ulike partier, er politisk uenige til tider, men jeg opplever at vi har god tone. Slik bør det også være i kommunestyret. Vi som sitter i dette hovedutvalget ble svært bekymret, da Virksomhetsleder for Oppvekst presenterte siste trivselsundersøkelse blant elever i eidsvollskolen. Det er nedslående tall når det gjelder rapporterte opplevelser av mobbing. Tallene har økt markant det siste året. Uansett hva som skjuler seg av årsaker bak tallmaterialet, bekymrer statistikken fordi det betyr at det er en sterk økning av mobbing blant barn og unge i Eidsvoll kommune. Mange av ungene og ungdommene våre har det ikke bra. Både elever som mobber og de som blir mobbet. Dette må vi som lokalpolitikere sammen med foresatte, skolene, frivilligheten, politiet, forebyggende enhet i kommunen, nabokjerringa som bryr seg m.fl., rette fokuset på.

Grunnlovsbygda har et gedigent samfunnsproblem her! Da er det enda viktigere at alle voksne tar ansvar for egen oppførsel og ytringer, folkevalgt eller ikke, fordi vi er rollemodeller. Da er det avgjørende at vi som voksne korrigerer hverandre, slik det også er vårt ansvar som foresatte å korrigere ungene våre sin oppførsel mot andre. Hvis vi vil ha gode lokalsamfunn, må den enkelte av oss ta ansvar for oppførselen vår. Derfor er det ikke Hilde Skjelvik fra Rødt som gir kommunestyret i Eidsvoll dårlig rykte, når hun oppdrar både ordfører og oss andre, og med interpellasjonen sin maner til ettertanke om at vi har ansvar for hvilket lokalsamfunn vi vil ha.