Når politikk skaper frykt hos de som trenger oss mest

I dag møtte en av oss ei eldre dame på butikken, en dame som kjente igjen en av oss som lokalpolitiker. Hun sto der med handlekurven i hånda, men blikket hennes var fylt av bekymring. Med tårer rennende nedover kinnene fortalte hun om sin redsel for fremtiden. «Hva skal skje med meg hvis jeg en dag trenger hjelp?» spurte hun. Hun delte sin skuffelse over politikken som favoriserer de veldig pengesterke, og sin frykt for at de som har minst, ikke lenger vil ha råd til et verdig liv. «De ser oss ikke og ser helst at vi ikke finnes,» sa hun. «De bryr seg bare om de rike pensjonistene.» 

Denne fortellingen er dessverre ikke unik. Den er et uttrykk for den stigmatiseringen som mange eldre føler seg utsatt for. I offentlig debatt omtales de ofte som en byrde, den evige "eldrebølgen" som visstnok truer bærekraften i økonomien vår. Men hvor er respekten for dem som har bygget opp samfunnet vi alle lever i dag? Hvor er medmenneskeligheten?

Frihet for hvem?

Høyre og Frp bygger sine politiske visjoner på en ideologi der individuell frihet settes i sentrum. Ved første øyekast kan dette virke positivt. Hvem ønsker vel ikke frihet? Men spørsmålet vi må stille er: frihet for hvem? Hva skjer med friheten til de som ikke har råd til dyre private løsninger? Og hva skjer med tryggheten til den eldre damen fra butikken? 

I Eidsvoll ser vi allerede konsekvensene av denne ideologien. Når helsetjenestene presses til å kutte og omstille for å passe inn i høyresidens budsjettrammer, blir det eldre, syke og pleietrengende som sitter igjen med usikkerheten. I en økonomisk situasjon der kommunen må være forsiktig, foreslår Høyre og Frp økte utgifter til eksterne konsulenter og administrasjon for å utrede hvordan de kan  konkurranseutsette helsetjenester – samtidig som de ikke finner rom for å bevare viktige tilbud som Pålsejordet bokollektiv for aldersdemente. 

Dette handler ikke bare om penger, men om verdighet og trygghet. Når det offentlige svekkes, er det de mest sårbare som bærer kostnaden – med sin frihet, sin verdighet, og sitt håp for fremtiden. 

Et spørsmål om anstendighet

Til Høyre, Frp, KrF, INP og Pensjonistpartiet: Vi utfordrer dere til å se denne virkeligheten i øynene. Tenk på hvordan deres politikk påvirker hverdagen til dem som trenger fellesskapet mest. Er det virkelig slik dere ønsker at eldre og pleietrengende skal møte alderdommen – med frykt og usikkerhet? 

Dette handler ikke om politisk ideologi alene, men om grunnleggende anstendighet og medmenneskelighet. Vi ber dere prioritere omsorgen for de eldre og pleietrengende foran byråkratiske konsulenter og ideologiske prinsipper om privatisering. Vi ber dere sette tryggheten til våre innbyggere foran kortsiktig økonomisk gevinst. 

De fleste av oss vil en dag stå i den samme situasjonen som damen fra butikken – eldre og avhengig av andre. La oss vise henne og alle andre eldre at vi ser dem, og at vi anerkjenner deres verdi. For det er vår felles plikt å bygge et samfunn der alle kan møte alderdommen med trygghet og verdighet. 

Regningen for omsorg skal aldri være en byrde for den enkelte. Den skal være en investering i fellesskapet, for fellesskapet. 

Eidsvoll Arbeiderparti mener at de aller fleste politikere ønsker det beste for de eldre, men det kommer til uttrykk på forskjellige måter. Denne gangen håper vi at vi kan enes gjennom budsjettarbeidet om å ikke utsette beboere og pårørende ytterligere enn det de allerede har ved å være ramnet og berørt av demens sykdom. Vi håper derfor at Pålsejordet får fortsette med å være det trygge bofellesskapet det er.