Minnetale 22. juli 2025 ved Eidsvollsbygningen

I et lands historie finnes en rekke merkedager. Noen av disse dagene er lyse, andre mørke. 22. juli 2011 gikk inn i norgeshistorien som en merkedag med sørgebånd. Datoen i dag minner oss om at både livet og demokratiet er skjørt.
De fleste nordmenn vil nok huske hvor de befant seg akkurat denne datoen, da nyhetsmeldingene om terrorangrepene på regjeringskvartalet og Utøya kom. Jeg husker hvor jeg sto den sommerdagen for 14 år siden, i feriemodus og trygg for farer, da budskapet nådde meg. Jeg husker også at jeg ble urolig og redd. Redd for hva som foregikk, og redd for skadeomfanget- som framsto uklart og uoversiktelig i en rekke timer.
Det finnes dager da ord blir fattige. I sjølve øyeblikket når det mest utenkelige, uvirkelige og ugjenkallelige skjer, men også alle de vonde merkedagene i etterkant. For en ting er sjølve merkedagen i et lands historie, men så er det alle merkedagene i et menneskes og en families liv.
I dag går tankene spesielt til de som ble direkte berørt av terroren. De 77 uskyldige som ble frarøvet livet -de vi mista i dette lille landet og i lokalsamfunnene våre. Tankene går til de etterlatte i sorg som mista det mest dyrebare de hadde da attentatet skjedde. Tankene går til de overlevende som lever med traumer og senskader mange år etter. Ringvirkningene er mange.
Vi må aldri la hatet få grobunn i oss. For hat avler hat, og hat avler vold. Og hat og vold truer de demokratiske verdiene som er fundamentet i samfunnet vårt og i livene våre. Uten frihet og trygghet har vi ingen ting.
Terrorangrepet var et angrep på Norge, på demokratiet og på sosialdemokrater. Det at uskyldige ungdommer på AUF sin sommerleir ble drept på grunn av sin politiske overbevisning, viser at vi er ikke sterkere enn det svakeste ledd, sjøl her i Norge. Og det svakeste ledd er utenforskap og ekstremisme. Derfor må vi minnes, og snakke om 22. juli, og lære generasjonene etter oss om det som hendte på Utøya. Vi skylder både oss sjøl og de som ble rammet av ekstremismen å aldri glemme.
Vi har et felles ansvar for å jobbe iherdig dag for dag, i familien, på skolen, i nærmiljøet og i storsamfunnet med det mål å motvirke farlig tankegods, utenforskap, fordommer, dehumanisering, rasisme og skadelige ideologier. Vi må sammen snu det mørke til en fortelling om håp. Et håp om at hver og en av oss kan bidra til å verne om verdiene som knytter oss sammen og forhindre at noe slikt kan ramme oss igjen.
Ta vare på hverandre, og bygg fellesskapet.
Teksten er skrevet og talt av Inger Elin Dønnum Bjørnstad, Eidsvoll Arbeiderparti, i forbindelse med minnesmarkeringen på Eidsvoll Verk, 22. juli 2025.
Minnesmarkering på Eidsvoll Verk i forbindelse med 22. juli 2025. Varaordfører Thomas Jacobsson holdt minnetale. Foto: Thor Even Skjølås
Varaordfører Thomas Jacobsson la ned krans på minnesmerket. Foto: Thor Even Skjølås
Arbeiderpartiets representant, Inger Elin Dønnum Bjørnstad, holdt en følelsesladet minnetale. Foto: Thor Even Skjølås
Arbeiderpartiets representant, Inger Elin Dønnum Bjørnstad, holdt en følelsesladet minnetale. Foto: Thor Even Skjølås
Arbeiderpartiets representant, Inger Elin Dønnum Bjørnstad, og AUF-representant, Jakob Bergundhaugen, la ned en rosebukett på minnestatuen. Foto: Thor Even Skjølås
Arbeiderpartiets representant, Inger Elin Dønnum Bjørnstad, og AUF-representant, Jakob Bergundhaugen, la ned en rosebukett på minnestatuen. Foto: Thor Even Skjølås
Gruppelederen i Eidsvoll Arbeiderparti, Lena Frantzen, la ned blomster på minnestatuen. Foto: Thor Even Skjølås