Memento mori – husk at du skal dø

Memento mori er kanskje ikke den lystigste måten å starte det nye året på, men å dø er uansett et faktum. Så lenge vi er født skal vi alle sammen på et eller annet tidspunkt dø. Det er livets realitet.  

Gjennom hele valgkampen våren og sommeren 2023 til kommunevalget fikk vi, og sikkert flere med oss, høre fra høyresiden til det kjedsommelige at valgfrihet og kvalitet var det eneste avgjørende for politiske valg. Våre forsøk på å gå i debatt med høyresiden, der vi hevdet at de med valgfrihet måtte mene at markedet skal styre og at de da følgelig snakket om privatisering, ble som regel feid til side med retoriske grep. Hege Granberg skrev et innlegg på facebook-siden til Eidsvoll Arbeiderparti om ideologi. Den ideologien er altså svært forskjellig fra høyresiden i norsk politikk til Arbeiderpartiet.  

Så, hva er så poenget med tittelen memento mori? I tråd med posisjonens budsjettforslag som ble vedtatt i desember –23 skal vi alle nå fremover bli pengemotivert og dermed bli fratatt valget med hva som skjer med kroppen vår etter vår død! Vi skal fremover oppmuntres til å la oss kremere slik at vi ikke lenger skal ta for mye plass etter vår død. Da sparer kommunen arealbruk til gravplasser ettersom en minnelund og urner tar betydelig mindre plass enn en kiste og en grav.  

Det er så man ikke riktig tror det man leser i høyresidens budsjett og deres verbalforslag. 

Så, vil Høyre sikkert si at de ikke gjør dette med tvang, men hva skjer i realiteten når de samtidig sier at felleskapets midler i kommunekassa skal brukes til å betale for hele eller deler av selve kremasjonen?  

Noe kan alltids reverseres etter feilslått politikk selv om det koster samfunnet mye penger. Vi ble av Jan Tore Sanner og resten av datidens blå regjering tvunget inn i Viken fylkeskommune. I dag kan vi endelig si vi er hjemme i Akershus igjen selv om vi vet at både sammenslåing og gjenoppdeling kostet mye penger. Det er derimot vanskeligere å reversere hva som har skjedd med kroppen vår etter vår død. Her har vi forskjellige verdier og tradisjoner som det vel er enighet om at vi skal ha respekt for. Noen vil kremeres, noen vil begraves, noen vil spre sin aske over et område som betød noe for dem eller deres etterlatte. Det som er helt sikkert er at valgfrihet handler om å la folk få råderetten over dette valget og at penger ikke skal eller bør være lokkemiddel for å velge kremasjon. Vi er glade for å være sosialdemokratiske og medlemmer i et anstendig parti som Arbeiderpartiet som lar folk få ta plass både mens de lever og etter sin død.