Kvinnedagen 2025

Vår tids kvinnekamp er kampen for velferden Gjennom historien har norske kvinner kjempet for grunnleggende rettigheter som stemmerett, lik lønn og retten til arbeid. Fra fabrikkjentene på 1800-tallet til sykepleierstreikene på 1900-tallet har kvinners kamp for rettferdighet formet samfunnet vi har i dag. Men selv om vi har kommet langt, er det fortsatt store utfordringer – særlig når det gjelder kvinners rolle i arbeidslivet og belastningen de bærer i velferdsstaten. 

I dag er det fortsatt kvinner som dominerer omsorgsyrkene – sykepleiere, helsefagarbeidere, barnehageansatte og lærere. Det er disse yrkene som rammes hardest når kommuner kutter millioner i helse, omsorg og skole. Omsorgstrappen, hvor flere skal bo hjemme lenger, skaper et økende press på pårørende – og det er fortsatt kvinner som tar den største byrden når systemet ikke strekker til. Når KS snakker om forventningsgapet mellom hva folk trenger og hva kommunene kan levere, betyr det i praksis at kvinner må løpe enda fortere, jobbe mer under press og i mange tilfeller være hjemme med sine nærmeste når hjelpen uteblir. 

I Eidsvoll har vi nå fått vår egen omsorgstrapp – Eidsvollstrappa. Den er laget nettopp for at flere skal bo hjemme lengre. Men når posisjonen i Eidsvoll samtidig kutter i velferden og de hjemmebaserte tjenestene som skal gi hjelpen hjemme, så faller enda mer på kvinnene. Og når de i tillegg stemmer mot trepartssamarbeidet og tidlig brukermedvirkning i trappa, er det også kvinnene som må ta de tyngste stegene. Når det kuttes i skole og oppvekst, er det igjen flertall av kvinner som rammes – både som ansatte og som mødre til barn som får et dårligere tilbud. 

Vår tids kvinnekamp er ikke bare en kamp for bedre arbeidsvilkår og likestilling, det er også en politisk kamp. En kamp for en velferdsstat som stiller opp for folk, slik at ikke enda mer ansvar veltes over på de som allerede bærer mest. Vi trenger en politikk som sikrer trygge og gode velferdstjenester, og vi trenger reell medbestemmelse. 

Kvinnedagen handler ikke bare om likestilling på papiret – den handler om rettferdighet i hverdagen. Det er på tide å kreve at velferdsstaten tar ansvar, slik at det ikke alltid er kvinnene som må bære de tyngste byrdene. Ap er garantisten for trygge velferdstjenester og reel medvirkning. Dagens posisjon har bevist at de er det motsatte. 

God 8. mars – la oss fortsette å kjempe for en velferdsstat som stiller opp for folk!