Fjellvettregel nr 8 og Pålsejordet

Debatten om omstruktureringen av helse- og omsorgstjenestene i Eidsvoll har engasjert mange, og med god grunn. Når vi diskuterer eldreomsorg og demensomsorg, må vi alltid sette den enkelte beboers beste i sentrum. Når det gjelder demensomsorg spesielt så bør en også ha dyp respekt og forståelse for pårørende som mange ganger står utslitt, trist og fortvilet tett på sin partner, mor, far eller en annen kjær og nær person med demens sykdom. Demensdiagnose innebærer mye sorg, men også om å ivareta livskvalitet så langt og godt som mulig.

Med sin kjære på Pålsejordet som er prisbelønnet innenfor demensomsorgen så kan alle senke skuldrene, leve så normalt som mulig med vissheten om at også den med demenssykdom også lever et godt og trygt liv.

Derfor er det avgjørende at Pålsejordet opprettholdes, og at vi ikke skaper unødvendig uro for de mest sårbare blant oss.

Personer med demens opplever ofte stor utrygghet og forverring når de flyttes til nye omgivelser. Kjente rutiner, omgivelser og faste ansatte er helt essensielle for deres livskvalitet og trygghet. Å flytte dem til en ny institusjon kan føre til alvorlig forverring av deres tilstand. Det er ikke bare en praktisk endring, men en stor påkjenning som kan føre til angst, forvirring og svært redusert livskvalitet. Dersom dette virkelig ikke handler om økonomiske kutt, men om hva som er best for beboerne, så er det vanskelig å forstå hvorfor Pålsejordet skal legges ned.

Selv om prognosene viser at vi vil få flere personer med demens i fremtiden, betyr ikke det at vi skal gjøre hverdagen dårligere for dagens brukere. Vi kan ikke rettferdiggjøre å skape utrygghet og uforutsigbarhet for de som allerede er i et etablert bomiljø. Det er etisk uforsvarlig å bruke fremtidens utfordringer som argument for å flytte dagens sårbare grupper. Vi må planlegge for fremtiden uten å gå på bekostning av de menneskene vi har ansvar for her og nå.

Videre er det viktig å understreke at både beboere og pårørende ved Pålsejordet opplever botilbudet som svært godt. Dette er et sted hvor demensomsorgen fungerer, hvor beboerne kjenner personalet, og hvor pårørende har trygghet for at deres kjære får den omsorgen de trenger. Personer med forskjellige typer demensdiagnoser har også rett til å leve gode og selvstendige liv innenfor rammene av hva sykdommen gir rom for. Å samle demensomsorgen på Vilberg kan virke fornuftig på papiret, men realiteten er at menneskers trygghet og stabilitet ikke kan reduseres til en strategisk plan.

Det er også svært uklart for flere av oss hvordan denne flyttingen kan forsvares ut ifra profesjonsfag som sykepleie, fysioterapi og medisin faktisk er. Flytting av sårbare grupper som personer med demens må være en absolutt siste utvei, og kun når det er åpenbart at det vil gi bedre livskvalitet. I denne saken ser vi ingen tydelige fordeler for de som rammes, kun en argumentasjon som i hovedsak handler om struktur og kapasitetsplanlegging. Vi kan ikke la byråkratiske vurderinger overstyre enkeltmenneskers behov for trygghet og stabilitet.

Eidsvoll Arbeiderparti er opptatt av at alle skal kunne leve gode og trygge liv og derfor støtter vi helhjertet opp om pårørendegruppa i denne saken. Vi håper at dagens politiske flertall i Eidsvoll kommune benytter seg av fjellvettregel nr. 8 og snur i tide i denne saken.

Vi oppfordrer derfor INP, Frp, Høyre og Krf spesielt, samt øvrige politikere til å prioritere de menneskene dette faktisk handler om. La Pålsejordet bestå som et trygt og velfungerende tilbud for de som bor der, og finn løsninger for fremtiden som ikke går på bekostning av dagens brukere. Det er det eneste riktige å gjøre.