En oppdagelsesreise i sykefraværsmåling

Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskaper, men å se med nye øyne skrev Marcel Proust.  

Samfunnet liker å måle. Arbeidsgivere liker å måle - du har nok blitt målt gjennom livet du også. En sak som mange er opptatt av er sykefravær. Det måles på alle nivåer i samfunnet vårt også på din arbeidsplass. Er du borte fra jobb er det tapt inntekt for arbeidsgiver og ofte betyr fraværet også merarbeid på dine kolleger. Det er innført flere virkemidler i samfunnet for å holde deg og meg friske og arbeidsføre. Arbeidsmiljøloven ble innført i sin første form allerede i 1977. Vi har internkontrollforskriften som setter arbeidsmiljøloven med flere lover inn i system slik at det skal kunne utøves forsvarlig helse, miljø og sikkerhetsarbeid på alle arbeidsplasser. Det er samarbeidsavtaler mellom partene i arbeidslivet, det er innført fastlegeordning, influensavaksiner, IA-avtale og Nav. Enda blir vi syke og enda måler vi.  

I Eidsvoll ligger sykefraværet i perioden 2015-2022 på jevnt 6,5 %. Det er mange arbeidsdager tapt hvert år, men hva er det som gjør at vi blir syke? Hva er det som gjør at 93-94 % av oss går på jobben og ikke blir syke? Er det underrapportering? Er det arbeidsplassene som ikke er tilstrekkelig helsefremmende slik formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven stiller krav om? Hva er årsakene? Eller er det slik at rundt 6,5 % sykefravær er det vi kan og bør forvente som normalt i arbeidslivet anno dette milleniet?  

Vi blir åpenbart mer syke i de kalde månedene. Det “friskeste” kvartalet er 3. kvartal. Altså rett etter sommerferien. Det bør skape noen refleksjoner hos oss alle. Hva er det som er så spesielt med 3. kvartal i forhold til 1., 2. og 4. kvartal? Er det sommerferien og tid borte fra jobb som gjør at vi står bedre utrustet helsemessig i 3. kvartal?  

Det er påfallende forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder sykefravær, i alle fall dersom en skal basere seg på disse sykefraværstallene. Er vi gode nok på kvinnehelse i samfunnet? Er det fremdeles slik at kvinner er dobbeltarbeidende slik som tidligere? Er det forskjell på hva kvinner og menn jobber med? Har det overhodet en relevans?

Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskaper, men å se med nye øyne (Marcel Proust). Min hypotese er ganske enkel. Vi er mennesker, vi blir syke. Vi blir ikke raskere friske av å bli påført dårlig samvittighet for å være syke. Sykdommer er ofte noe en blir påført av rein skjær uflaks, noen påfører seg skader på fritidsaktiviteter. Kvinnehelse er vi fremdeles alt for dårlige på og mange kvinner blir kasteballer i helsesystemet. Noen er genetisk disponert for en eller flere lidelser, andre er født med flaks og slipper dette. Omstillinger, nedskjæringer og utrygge arbeidsforhold kan påvirke ikke bare sykefraværstatistikken, men også helsa vår.  

På landsbasis er økningen av årsaker til sykefravær størst for psykiske lidelser (+ 15 %), etterfulgt av sykdom i fordøyelsesorganene (+ 9,1 %). Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest tapte dagsverk og har hatt en økning på 7,5 prosent. 

Fremdeles kommer vi til å måle. Hvert kvartal og hvert år. Innimellom så blir det debatter om “det høye sykefraværet” og da diskuteres ofte ytterpunktene dvs de svært få som kan tenkes å utnytte velferdssystemet og vi ser ofte at menn kan mene og synse mye om kvinners helse. Vi vet at mye av dagens legekunnskap innenfor medisinfaget er basert på forskning av nettopp menn.  

Vi bør derfor være villig til å forske mer på kvinnehelse. Vi bør se på oppvekstfasen i forhold til resiliens. Resiliens er evnen til å tilpasse seg, klare seg bra og forbedre seg etter en knekk eller en utfordring (livsmestring). Vi bør sørge for betydelig rimeligere sunn mat. Det vi ofte kaller «junk food», er det ernæringsvitenskapen nå kaller ultra-prosessert mat. Nesten 60% av maten vi kjøper er ultra-prosessert, og halvparten av pengene vi bruker på mat går til slike matvarer. Samtidig peker flere studier på at et høyt inntak av ultra-prosessert mat gir økt risiko for sykdom.  

Det vi ikke får gjort noe med er flaks og uflaks.