Bøker til alle barn, uansett hvilken kommune de bor i
En bok i sekken er den korteste avstanden mellom klasserommet og kjøkkenbordet.
Rune Bjerkestrand, ordførerkandidat Eidsvoll Arbeiderparti
Regjeringen vil lovfeste at alle grunnskoler skal ha trykte lærebøker tilgjengelig. Eidsvoll Arbeiderparti støtter forslaget, men advarer i sitt høringssvar mot at kommunene skal sitte igjen med regningen. Da blir det barna som betaler for ulik prioritering i kommunene.
Barna skal ikke betale for ulik prioritering i kommunene.
Eidsvoll Arbeiderparti
Kunnskapsdepartementet har foreslått å endre opplæringsloven slik at kommunene får plikt til å sørge for at trykte læremidler og læringsressurser er tilgjengelige i grunnskolen. Endringen er foreslått å gjelde fra 1. august 2027. Bakgrunnen er at norske elever leser dårligere enn før, og at forskningen viser at særlig elever som strever med lesing får mindre utbytte av å lese på skjerm.
Høringsfristen er nå ute, og Eidsvoll Arbeiderparti har sendt sitt eget svar til departementet. Svaret er signert av partileder Tove Heranger, ordførerkandidat Rune Bjerkestrand og gruppeleder og varaordførerkandidat Lena Frantzen.
Kommunen valgte å ikke behandle saken
Departementet ba kommunene om å samle innspill fra egne skoler og sende én felles uttalelse. I Eidsvoll ble høringen ikke lagt frem for politisk behandling.
«Dette er en sak som angår hvert eneste klasserom i Eidsvollskolen. Da mener vi at den politiske ledelsen burde prioritert å behandle den. Når det ikke skjedde, valgte vi å sende svar som parti, slik at Eidsvoll ikke skulle stå uten en stemme i høringen», sier gruppeleder Lena Frantzen.
Eidsvoll skal ikke stå uten en stemme i høringen.
Lena Frantzen, gruppeleder og varaordførerkandidat Eidsvoll Arbeiderparti
Vi kjenner igjen tallene
Folkehelseprofilen for 2026 viser at 26 prosent av femteklassingene i Eidsvoll presterer på laveste mestringsnivå i lesing, mot 24 prosent i Akershus. Ungdata junior 2025 forteller at 35 prosent av elevene på 5. til 7. trinn i Eidsvoll ikke bruker noe tid på å lese bøker en vanlig dag etter skolen, mens bare 10 prosent leser en time eller mer. Samtidig har andelen som bruker en time eller mer på sosiale medier økt fra 30 prosent i 2019 til 45 prosent i 2025.
«For mange barn er skolen det stedet der de faktisk møter en bok. Og en bok i sekken er den korteste avstanden mellom klasserommet og kjøkkenbordet. Nesten halvparten av foreldrene sier at digitale løsninger gjør det vanskeligere å følge opp skolearbeidet. Det rammer hardest de barna som har minst hjelp hjemmefra», sier Rune Bjerkestrand, som sitter i Hovedutvalg for oppvekst og opplæring.
Bøkene kommer der kommunen har rom for dem, ikke der barna trenger dem mest.
Rune Bjerkestrand, Eidsvoll Arbeiderparti
Loven må følges av penger
Partiets viktigste innvending gjelder finansieringen. Departementet skriver at kommunene bør kompenseres for deler av merkostnadene, og foreslår at dagens øremerkede tilskudd til lærebøker kan innlemmes i rammetilskuddet fra 2027. Da havner pengene i samme pott som eldreomsorg, barnevern og alle andre lovpålagte oppgaver.
«Når staten stiller krav, må staten også betale. Eidsvoll er allerede en av landets rimeligst drevne kommuner, og det finnes lite å ta av. Legges pengene i rammen, kommer bøkene der kommunen har rom for dem, ikke der barna trenger dem mest», sier Bjerkestrand.
Han viser til at kunnskapsministeren selv begrunnet øremerkingen i 2024 med at foreldre, lærere og elever skulle kunne være trygge på flere bøker uavhengig av kommunale prioriteringer.
«Den begrunnelsen gjelder fortsatt. Vi ber derfor om full kompensasjon, og om at tilskuddet holdes øremerket til vi ser at tilgangen er blitt jevnere mellom kommunene», sier han.
Partiet ber også departementet vurdere Fellesskoleutvalgets forslag om at elevene skal ha tilgang til trykte læremidler i alle relevante fag, slik at tilgang betyr en bok på pulten og ikke bare et klassesett et sted på skolen.
Tilgang må bety en bok på pulten, ikke et klassesett et sted på skolen.
Eidsvoll Arbeiderparti
Dette ber Eidsvoll Arbeiderparti om
- Vedta lovkravet om tilgang til trykte læremidler i grunnskolen.
- Kompensere kommunene fullt ut for merkostnadene.
- Videreføre et øremerket tilskudd i de første årene, og vurdere innlemming i rammen først etter evaluering.
- Vurdere Fellesskoleutvalgets formulering «i alle relevante fag».
- Sørge for veiledning, nasjonal rapportering og evaluering etter to skoleår.
- Avklare tallgrunnlaget for det øremerkede tilskuddet.
Hele høringssvaret kan leses på regjeringen.no.
I programarbeidet for 2027 til 2031 arbeider Eidsvoll Arbeiderparti for at alle elever i Eidsvoll skal ha tilgang til trykte lærebøker av god kvalitet, for sterkere skolebibliotek og for en varsom og pedagogisk begrunnet bruk av skjerm i skolen.
Høringssvar trykte læremidler.pdfKilder
Kunnskapsdepartementets høringsnotat 19. juni 2026
Folkehelseprofil for Eidsvoll 2026 (FHI)
Ungdata junior 2025, Eidsvoll kommune
Agenda Kaupang, Kommuneindeksen 2026
regjeringen.no, pressemelding 17. juni 2024
NOU 2026:10 Fellesskolen.