80 år siden konflikten mellom skogsarbeiderne og skogeierne i Feiring starta

I disse dager for 80 år siden, utviklet det seg til en arbeidskonflikt i Feiring mellom skogsarbeiderne og skogeierne.

Litt bakgrunnsstoff.

Perioden fra ca.1925 og fram til 1935 er svært viktig for arbeidsfolkets kamp for sine rettigheter her i innlandet. Særlig i skogbruket var det flere alvorlige konflikter som for eksempel Julussa konflikten i Åmot og Randsfjordkonflikten.

Julussa-konflikten førte til at Norsk skog og landarbeiderforening ble danna den 27. august 1927. Etter en tid ble de et forbund i LO med over 30 000 medlemmer på det meste. 

Randsfjordkonflikten gikk for seg fra 1929 til 1936. Denne konflikten regnes som en av de hardeste og lengste i hele mellomkrigstida. Konflikten ble etter flere år behandla i noe som ble kalt boikottdomstolen. Her fikk Norske skog og landarbeiderforening medhold i at de hadde rett til organisasjons og forhandlingsrett og fra 1936 var dette en reell situasjon.

Hvor bitter denne konflikten måtte være kan en se i Nationen fra 1931 hvor arbeiderne i Randsfjordkonflikten ble beskrevet slik:

"Disse skogsarbeidere som krever organisasjons-og forhandlingsrett er forrædre og annenrangs borgere."

Dette kunne hovedorganet til regjeringa skrive om arbeidsfolket.

Begge disse konflikten er eksempler på kampen om organisasjon-og forhandlingsrett med tariffavtale. Jeg ble på slutten av femtitallet godt kjent med tømmerhogger, Gunnar Årnes, som hadde opplevd å være skogsarbeider i 30-åra.Han fortalte meg da at på begynnelsen av 1930-årene var det vanlig at tømmerhogginga i Feiring vart lagt ut på anbud. Skogeierne hadde allerede i 1913 organisert seg i Feiring skogeierlag.

Skogsarbeiderne møtte opp på «Kommun» og ledelsen i skogeierlaget stod for «akusjoneringa» av tømmerhogginga og tømmerkjøringa for neste driftssesong. Arbeidsledigheta var ca 25-30 % i Feiring da ,så tømmerhoggera bau ned prisen. Gunnar fortalte at det hendte at prisen på å hogge 1,0 m 3 kom ned i 1 krone. På dette tidspunktet kostet 1kg kaffe ca. 3 kroner og du måtte betale ca 50 øre for et brød.

Denne situasjonen førte til at 1.februar 1936 inviterte Feiring arbeiderparti til stiftelse av Feiring skog og landarbeiderforening. Den kvelden ble Feiring skog og landarbeiderforening avd.550 stifta.

I begynnelsen av september 1937, altså for 80 år siden, krevde Feiring skog og landarbeiderforening at ordning med auksjonering skulle opphøre og at det skulle inngås en overenskomst om lønn for hogging av tømmer. Det ble holdt to forhandlingsmøter om tariff. Skogeierne nektet å skrive under på noen overenskomst. Dermed nektet tømmerhoggerne å starte hogginga, og vi hadde en arbeidskonflikt i Feiring.

I begynnelsen av desember kommer 15 skogeiere til styret i fagforeningen med et forslag til overenskomst. Etter noen justeringer blir det nye forslaget godtatt.

7 andre skogeiere slutter seg til den inngått avtalen, slik at 22 skogeiere kommer i gang med tømmerdriften ved juletider, men fremdeles var det 30 skogeiere som ikke ville skrive under. Disse skogeierne fikk ikke hogget tømmer denne vinteren.

De 30 siste skogeierne aksepterer den inngått avtalen ut på våren 1938. På det tidspunkt konflikten pågikk hadde Feiring skog og landarbeiderforening ca.100 medlemmer. Både Eidsvoll og Hurdal skog og landarbeiderforeinger støtte «feringene» økonomisk under konflikten.

Er det verdt å markere?

Så til spørsmålet om det har noen verdi å markere en slik konflikt. I og med at jeg skriver om denne konflikten så har jeg tatt et standpunkt at alle disse konfliktene i mellomkrigsårene har hatt betydning i å bygge en sterk fagbevegelse i Norge. Derfor fortjener disse sliterne en takk.

De fleste av oss vil vel kunne være enig i at utviklingen av Norge som velferdssamfunn henger sammen med at vi har hatt en sterk fagbevegelse som motkraft til kapitalismen og at dette forholdet har dannet grunnlaget for trepartssamarbeidet.

Alle som kan arbeiderbevegelsens historie burde være sosialdemokrat!

Leif Melby